Opp med Norwegian og ned med SAS

Junior og jeg dro på spontantur til studenten i Trondheim i helga.
Turen ble bestemt over en telefonsamtale med studentsøsteren fredag kveld og fokus ble å få en bråbestemt reise til hyggeligs mulig pris.
Prisen bestemte at Norwegian fløy oss til Trondheim og SAS fraktet oss hjem.

En tur med to konkurrenter på et så kort intervall ga noen betraktninger.
OK.
Prisen var viktig,- ergo skulle man tro at fokuset på service ble borte.
Alikevel kjente jeg en dårlig smak i munnen da flyvertinnen på Norwegian gikk gjennom hele kabinen med en rykende og velduftende kopp kaffe til en av de to som satt i cockpit.
Det luktet så godt og klokka var knapt ti en lørdag.
Det er viktig at kapteinen har det bra og får formiddagskaffen sånn at han er blid og våken.
Men jeg fikk så lyst på en selv og kjente at jeg barnslig nok syntes det var dårlig gjort å friste så innmari.
Vi landet på tid og hadde en fin lørdag i Trondheim med god barista og sjakkspill på kafe.
Søndag skulle vi hjem og jeg sjekket oss inn på plass 16a og 16b ved å svare ja på en sms melding sendt fra SAS. Samtidig kunne jeg fortelle syvåringen at han fikk sin høyt ønskede vindusplass.Studenten ville vi skulle ta med skiklær og diverse i en koffert hjem til påske.
Javel. Hvordan gjøre det da uten ekstra kostnad? Ikke noe problem: Hjem med SAS.

På Værnes hentet vi billettene i automaten, gikk ombord og satt oss ned på plassene våre.
7 åringen var litt lei seg for å reise fra storesøster og gråt en skvett. Da vi fikk tilbud om kaffe eller te spurte flyvertinnen om han ikke ville ha en cola å trøste seg med.
Og jammen hjalp det skikkelig på humøret. Særlig fordi hun trøstet og tullet litt også, og syvåringer er naturlig svake for sånt.
Før vi landet fikk alle passasjerer informasjon om videre gatenummer over høytaleren og beskjed om at trengte de noe ekstra hjelp var det bare å kontakte de ved utgangen så skulle de hjelpe.

Det slo meg.
Vi har sett på flyreiser med et fokus på billigst til og fra og kommunikasjonen har handlet om det.

Etter å ha opplevd ulempen og ubehaget med ingen kaffe og fordelen med bagasje uten ekstrakostnad, kaffe, trøstecola og informasjonsdeling tenker jeg at jeg jammen hadde glemt hvor glad jeg er i god service. Og hvor glad jeg er for at den finnes selv om jeg var spontan og egentlig planla en reise med bare fokus på pris.

Selv om jeg rasjonellt valgte bussen i lufta reagerte følelsene mine på en hjelpsom sms, varm kaffe, trøst til en 7 åring og at alle de andre passasjerene som skulle videre visste hvilken gate de skulle gå til.
Jeg fikk rett og slett lyst til å velge SAS neste gang også. Ikke fordi de alltid er billigst.
Men fordi jeg selv kan være spontan, hjelpsom mot studenten, få trøstehjelp, få huskelapp på sms og få god hjelp til neste destinasjon.

Skal du snakke til hodet, snakk til hjertet. Så følelsesstyrt er hvertfall innimellom jeg :-)